Brød og annet fjas

Siden sist har det blitt enda en mopedtur på Kuta, og jeg vil bare forsikre mamma om at det ikke gikk fortere enn 40 km/t og at jeg klarte å holde meg til min side av veien!

Det var veldig fint på Kuta, men jeg ble vanvittig lei av all oppmerksomheten.. Herlighet, man skulle kanskje tro at de var litt mer vant til turister, i og med at Kuta er åstedet for veldig mye surfing og det er masse australiere og europeere der. Men neida, man fikk ikke gå i fred: Hello mister! Where you going? Transport, yes? Buy a pineapple, yes? Det å komme seg rundt her er i hvert fall ikke noe problem; alle er meget villige til å kjøre oss hit og dit. Det er jo greit det, men litt slitsomt i lengden. Og når voksne folk står på andre siden av veien og bare skriker til oss, er det ikke så moro. Det er noe annet med barn, de er det alltid koselig å vinke til.

Vi reiste fra Kuta på torsdag, og da gikk ferden til Suranadi, som ligger litt lenger nord. Vi hadde ikke høye forhåpninger til dette stedet, som så vidt var nevnt i Lonely Planet. Det var ikke så mye å finne på der akkurat; det var en fin skog, en restaurant, masse løshunder som havna i slagsmål stadig vekk, og det var vel i grunn det. Det var ikke engang frokost å oppdrive på vertshuset vi bodde på, men ingen grunn til panikk: vi hadde nemlig helgardert oss og fått Oki til å kjøpe med grovbrød fra Senggigi. Så med deLillos sin sang ”Brød” på hjernen, ble det jammen frokost likevel!

På fredag var vi som vanlig ute for å gjøre intervjuer med vanlige innbyggere, og da møtte vi tilfeldigvis ei dame som snakka veldig godt engelsk, og hu inviterte oss på middag samme kveld. Hu hadde en slags hjemmerestaurant. Så vi kunne jo ikke si nei til det, og troppa opp der og fikk servert kjempegode nudler og grønnsaker. Etterpå satt vi lenge og skravla med dama. Det var kjempespennende, for hu var så utrolig åpen og prata fritt om det meste. Hu var muslim, men ikke ekstrem, hu mislikte hijab, hu ville ha likestilling i heimen, hu mislikte flerkoneri … vi hadde ikke trodd at vi skulle finne noen som prata rett fra levra om sånne ting. Vi betalte litt for maten og hu ble kjempeglad og inviterte oss på frokost dagen etter også. Så dagen etter ble det sitronjuice, ananas og pannekaker med kokos. Nam!

Vi dro fra Suranadi lørdag morgen, til Mataram. Nå har vi alle fått dekning på mobilen igjen, det var nemlig bare Karoline som hadde det uti bushen, så hun fungerte som kommunikasjonssentral. Ryktene går tydeligvis om at det er hvite turister i byen (det er ikke så ofte, nemlig), for hotellet blir stadig invadert av ivrige selgere som skal ha oss til å kjøpe t-skjorter, smykker, bilder og masse annet. Greit det, men litt slitsomt når de ikke gir seg etter ”nei takk” og fortsetter nesten inn på rommet vårt. Da blir jeg litt irritert asså!

Planen er å være i Mataram til kanskje torsdag, for å gjøre ferdig intervjuer. Vi skal kanskje snakke med WWF igjen, et annet kontor og noen lokale som bor her. Etter det reiser Beate, Birgitte og jeg til Gili Trawangan (liten øy på nordsida av Lombok) for å ha litt fri og skrive på bacheloroppgava. Gleder meg til det, for jeg merker jeg er litt sliten av alle intervjuene nå. Blir greit å bare skrive litt! Kine og Karoline skal også til Gili, og muligens de andre jentene i klassen som nå er på Flores, så kanskje blir det en aldri så liten reunion der.

Igår var vi ute og handla ting til barna jeg skrev om tidligere, som jobber med å bygge skole. Vi har fått penger hjemmefra (takk for det!!) og putta på penger selv, så vi hadde en god slump penger. Vi kjøpte masse klær, skriveblokker, skrivesaker, viskelær ++, noen baller osv, og vi er enda ikke helt ferdige. Gleder oss veldig til å besøke barna og levere det :)

I går på selveste kvinnedagen, Beates navnedag og Birgittes 23 år og 1 månedsdag,måtte vi jo gå ut og feire med middag på restaurant.. til en forandring, haha! Vi spiste sammen med en gjeng gutter som vi ble kjent med i Yogya, tre av dem er norske. Riktig så koselig var det ja :)

Jeg får ikke til å legge ut bilder her forresten, skal prøve å legge ut på Facebook :) Adios!