Ut på tur, aldri sur

I går natt var vi på tidenes fjelltur! Oppdraget var som følger: Vi skulle klatre opp på fjelltoppen Selo like ved den aktive Merapi-vulkanen (ikke klatre oppå selve vulkanen, som jeg først trodde). Selo ligger litt under 3000 meter over havet og turen er på 9 km fra der vi skulle begynne å gå. Turen var lagt opp sånn at vi skulle gå noen timer på natta, sånn at vi rakk å være på toppen til soloppgang, og det skulle være en flott utsikt til Merapi-vulkanen. Dette måtte vi jo få med oss!

Vi prøvde å slappe av hjemme og sove litt på lørdagen, siden vi skulle ut å gå på natta. Kl 22 kjørte vi hjemmefra, og det tok ca to timer opp til der vi skulle begynne å gå. Til tross for en del trøtte ansikter og litt bilsyke gikk kjøreturen ganske greit for seg. Da vi kom opp, var det enda litt tid til vi skulle begynne å gå, men så var det et lite hus der hvor vi kunne vente og der fikk vi te og spilte biljard med sjåførene våre. Gøy!

Kl 01 starta vi turen, fulle av pågangsmot. Dette skulle vi klare – vi er da tross alt ekte norske fjellgeiter! Vi var altså oss ti norske jentene, to danske gutter og en del guider. Det var stein mørkt og veldig bratt, og vi så ingenting, så det var godt at alle hadde lommelykter. Turen oppover gikk overraskende greit og alle kom seg helskinnet fram, selv om det ble en del pauser og noen måtte fram med inhalatoren. Det var ganske varmt å gå, men etter hvert begynte det å regne, og da vi kom til siste platå, var alle gjennomblaute av både regn og svette. Vi fikk beskjed om at vi måtte stå der oppe og vente på soloppgangen, for vi var litt tidlig ute. Klokka var da nesten halv 5, og sola skulle stå opp litt over 5. Så fort vi ble stående stille, ble det vanvittig kaldt, til og med noen heftige runder med ”Hode, skulder, kne og tå” hjalp ikke så veldig. Noen ivrige sjeler prøvde å dra i gang ”En bussjåfør” og ”Norge i rødt, hvitt og blått” for å få opp stemninga, men merkelig nok var ikke folk helt i det humøret, altså. Det var så kaldt!!!

Etter hvert ble det ganske lyst, og vi begynte å skjønne at dette var litt av en bomtur: på grunn av tåka kunne vi ikke se verken soloppgangen eller vulkanen! Det var litt skuffende, men vi måtte jo mest le! Jaja, vi kan i hvert fall skryte av at vi har vært oppå der! Alle var gira på å bare gå ned igjen da vi skjønte at det ikke kom til å bli noe mer å rope hurra for. Litt over halv 6 begynte vi å gå, og det var godt å få igjen noe varme i kroppen. Nå var det jo lyst, så vi kunne se veien foran oss – dvs, ”vei” er vel å ta litt hardt i.. Det var stort sett en utrolig bratt steinrøys som vi kreka oss nedover, og jeg fatter ikke åssen vi hadde greid å komme oss oppover der noen timer tidligere… Ellers var det fantastisk fin natur der! Vi brukte nesten 2 timer på nedoverturen, og så så vi aper! Det syntes vi var meget eksotisk, så vi måtte jo stoppe og glane litt. En av jentene slo hånda på en rot (og måtte sy 6 sting senere, men det gikk bra), ellers kom alle seg ned med helsa i relativt god behold. Noen slitne knær og legger, en del blåmerker og lettere forkjølelser, men sånt må man jo regne med. Det var jo en flott tur da, sånn alt i alt!

I bilen på vei hjem lå jeg og sov over girspaken, og sjåføren syns visst det var veldig morsomt å etterligne meg (har jeg fått vite senere). Da vi kom hjem, var klokka litt over 11 søndag, og alle stupte i seng, unntatt Kine og meg, som utrolig nok ikke var trøtte, så vi stupte i bassenget i stedet. Jeg greide å holde det gående til halv 8, da slokna jeg og sov i 13 timer. Digg!

I dag (mandag) har vi fri fordi det er kinesisk nyttår. Det er kanskje like greit, siden alle er stive og støle. Veilederen vår Stein kommer hit i dag eller imorra, så det blir greit å snakke litt med han igjen.

Ny oppdatering

I dag har vi hatt fri på formiddagen og skal snart ha ettermiddagsforelesning. Greit å sove litt lenger om morran! Birgitte og jeg ble litt rastløse av alt bassenglivet, så vi gikk oss en tur i strøget også var vi på Viavia og spiste is etterpå. Man får jo aldri gå i fred her da, alle lurer på hvor vi skal og om vi vil sitte på med sykkeltaxi. Litt slitsomt 120. gangen man sier "no thank you", men.. Jaja!

Birgitte, Beate og jeg har kommet litt i gang med feltforberedelsene. I går begynte vi å lage en plan over hva vi skal spørre intervjuobjektene våre om, og tenkte litt på hva slags folk vi har lyst til å snakke med. Alt er veldig diffust enda, men vi er i hvert fall i gang. Vi har også begynt å skrive feltrapporten vi skal levere etter oppholdet. Den skal ikke inn før i april, men vi syns det er greit å begynne litt allerede nå.

Ellers lever vi fortsatt det glade liv i Yogya! Tida går kjempefort, og det er ikke så lenge til vi skal ut på Lombok. Da blir det ikke noe kjære mor lenger, og jeg er veldig spent på åssen detta prosjektet våres skal ta i vei. Men vi satser på at det går bra! Jeg gleder meg også til det begynner å skje litt mer – selv om det er fint å slappe av og ikke gjøre så mye hver dag så blir jeg litt rastløs… Vi leser mye bøker da, og spiller kort og svømmer og sitter ute om kveldene og har dype samtaler om livet. Det er egentlig det vi gjør (og dette er altså en del av utdannelsen vår, hehe!).

Vi har blitt litt kjent med en lokal gjeng som driver en bokhandel borti gata her. Der kan man enten kjøpe eller bytte til seg bøker, og det er tydeligvis en del turister som har vært innom der, for vi fant bøker på mange ulike språk, til og med norsk! Og i tillegg kan vi vaske klær der for en rimelig penge (selv om jeg tviler på at de gutta vasker klærne våres selv, tror nok de har noen andre som gjør det!). Uansett: bokhandlerfolka arrangerer turer oppå en vulkan som ligger i nærheten her, og dit har vi tenkt oss imorra! Det blir tur om natta, sånn at vi er oppå vulkanen ved soloppgang. Det gleder vi oss veldig til alle sammen! :)

Alt går fint, alle er stort sett friske og raske og fornøyde, men litt svette til tider. Men det klarer vi å leve med. Og forresten mamma: jeg har slutta å bite negler (for hundrede gang, men nå tror jeg faktisk det går bra!)

Litt bilder fra Yogya ++

Nå skal vi se om jeg får til detta da... tenkte å legge ut noen bilder fra der vi bor og steder vi har vært, men internett svikter litt innimellom, så vi får se hva det blir til!



Dette er litt av hagen til Prambanan Guest House, hvor vi bor. Kjempekoselig med masse planter, små bord og utrolig hyggelige folk i resepsjonen.










Tradisjonell mat fra Indonesia. Dette er bl a rød ris, stekte nudler, grønnsaker og omelett.




Basseng i hagen!!

Borobudurtempelet som vi besøkte forrige uke. Det var ganske stort!

Birgitte, Hege og meg på restaurant.

Idag har vi vært på skolen igjen, men det var ikke noe å rope hurra for. Foreleseren var et surrehue av en annen verden, og han syntes det var helt greit å snakke i tlf og sende melding mens han holdt foredrag. Og så forsvant han helt uten forvarsel ut av klasserommet og ble borte noen minutter, før han kom inn igjen og fortsatte. Dessuten var ikke engelsken hans helt på topp, så vi fikk liksom ikke helt med oss det han sa. Jeg syns det var bare utrolig morsomt hele greia, og sleit hardt med latterkrampa, men det var ikke så nøye, for foreleseren gadd aldri å se på oss uansett (han satt stort sett og glodde på pcen). Men men, moro lell!

Vi tar forresten buss til skolen hver dag, det tar ca 15 minutter og det går veldig greit. En fyr kjører bussen, og en annen henger ut døra og skriker til sjåføren når han må stoppe, hvis han ser at noen skal på. Det funker! Det er mye trafikk her, og folk er utålmodige. Hvis man ikke har klampen i bånn et halvt sekund etter at det har blitt grønt lys, legger alle de andre bilene seg på tuten med en gang.. Men det er ikke så ille som i jakarta, ihvertfall.

Folk er veldig åpne her, og kan skravle om alt mulig. Her om dagen stod jeg og diskuterte flyselskaper med en drosjesjåfør som tydeligvis hadde munndiaré, det var visst ikke måte på hvor spennende det var å snakke om Emirates og British Airways.. :) De fleste er veldig hyggelige og lurer på hvor vi kommer fra. Og alle vet at Oslo ligger i Norge!

I helga var Beate og jeg på aromaterapimassasje. Det var en.. tja.. litt smertefull opplevelse. Det gjorde dritvondt pluss at jeg er så kilen, så egentlig var det mest tortur for min del, men det var jo bra etterpå! Vi var også på søndagstur i en koselig, litt roligere del av byen. Det er gøy å traske rundt uten mål og mening, og så fant vi jo tilbake til hotellet igjen, heldigvis.

Jeg har fått indonesisk mobil, men skjønner ikke helt greia.. Det er ikke alle jeg får sendt melding til! Nr mitt er +68614730217, send gjerne melding :)

Håper alt er bra i Norge, jeg hører rykter om snøkaos allerede.. !

Dette e IKKJE nokka ferietur! eller..?

Jada, det ruller og går. Vi koser vårs fælt her asså! Til tross for at studielederen vår tidligere har gjort det klinkende klart at ”dette e IKKJE nokka ferietur!!”, så er det jo litt det, innimellom i hvert fall. Vi har jo forelesninger, men har fri om ettermiddagene, så det har blitt god tid til å leke turist også :) Neste uke blir det nok litt mer intensiv jobbing, med forberedelse av oppgaven vi skal skrive. Må gjøre litt research og finne kilder og sånt. Gleder meg til å komme i gang med det også!

I går var vi og så på to templer: buddhistiske Borobudur-templet og hinduistiske Prambanan templet. Veldig fine begge to, men infiltrert av masse selgere som skulle prakke på oss alt mulig, og dessuten mange skolebarn som ville ta bilder av oss. Ved Prambanan var det også en guttegjeng i 14-årsalderen som ropte masse etter vårs, og de syntes det var DØDSFLAUT da vi faktisk svarte, haha! Vi fikk etter hvert et solid pilgrimstog gående etter vårs, mest barn og ungdommer. Ble litt slitsomt i lengden, men det måtte vi jo bare ta med et smil. Sånn: :)

Resten av ettermiddagen ble brukt i svømmebassenget, finpussing av synkronsvømmeshowet til meg og Beate. Vi sikter høyt og har tenkt å hanke inn gull neste OL, så det er bare å øve! Fantastisk å ha basseng i hagan!

I kveld skal vi ut på nabokafeen, der er det nemlig jazzkveld. Så får vi se hva det innebærer :) Og i helga blir det nok kanskje litt shopping, en tur ut, bading, soling og muligens massasje. Har vi det fint? Ja, det har vi :)

Fra Jakarta til Yogya

Dagene i Jakarta gikk unna med en del soving (fortsatt litt døgnville), selvom vi bodde rett ved en moské som starta bønneshowet halv 5 om morran, og man kunne ikke unngå å høre det.. Herlig! Det ble også noe farting rundt i byen, men det var en litt slitsom by.. Veldig mye trafikk og folk. Og trafikkregler var det ikke så nøye med - neida, her var det stort sett bånn gass og bare prøve å unngå å røske med seg sidespeilene til nabobilen. Rart det er mye ulykker her? Veien var delt inn i ulike felter, men det var det heller ingen som brydde seg om. Jaja, vi kom hvertfall derfra med helsa i behold!

Nå er vi i Yogya, etter en 8 timers togtur over hele Java. Det gikk helt greit, men det var en TV som stod på i kupeen med et vanvittig volum som overdøvet både sov-i-ro og ipod på full gves. Men det gikk altså greit, og så langt har Yogya vært over all forventning! Etter anbefaling fra Ingrid, dro vi rett til Prambanan Guest House og booket rom for de neste tre ukene. Her er det grove rundstykker til frokost og svømmebasseng i hagan - hva mer kan man ønske seg? Takk Ingrid! Skulle hilse fra Sugi/Suki, forresten, hu jobber her enda og hu husker deg!

Vi bor i et veldig koselig strøk med små kafeer (har allerede vært på Viavia, Ingrid!), hoteller og sykkeldrosjer overalt. Og alle vi møter er veldig blide og vil skravle med oss :) Det er masse å finne på her: arrangerte guideturer, rafting, sykkelturer, massasjekurs, kokkekurs +++, så vi skal nok kose oss her ja!

Idag morres var vi innom det norske hus, som ligger like ved campus til universitetet. Dette er liksom vårt hus da, hvor vi kan jobbe med skoleting eller bare henge. Det var kjempefint der, med en koselig hage uttafor, kjøleskap og alt mulig, og et bad vi ikke har sett makan til på lenge. Så det er bare fryd og gammen :)

Etterpå var vi på universitetet og hadde første forelesning, som var en innføring i Indonesias kolonihistorie og nyere historie. Det var greit det, men foreleseren surra litt mye og var ikke sånn veldig god i engelsk. Men vi satser på at det går bedre etter hvert. Universitetet er kjempedigert og har vel 50 000 studenter fordelt på ulike fakulteter og avdelinger. Litt større enn Uia :)

Har blitt liiiiitt forkjøla pga airconditionen på rommet, men skal ikke klage asså! Alt er veldig bra!

Jakarta!

Jaja, da har vi endelig installert vårs på hotellet i Jakarta, 52 timer etter at jeg dro fra Kristiansand. Vi sov en natt i London imellom der, da, men likevel var det en rimelig lang reise. Litt lei av å fly nå, tro det eller ei.. Vi kom greit igjennom sikkerhetskontroller og alt det, selv om vi bare har visum for 60 dager. Men det hjelper alltid å smile pent og si at vi skal fikse mer visum senere :) For det skal vi jo! Her er det forresten dødsstraff for å deale med narkotika.. hvis noen lurte.

Vi ligger 6 timer foran Norge, så nå er det kveld her. Har mest lyst til å sove, men vi fant ut at vi kunne jo ikke legge vårs kl 8 selvom vi ikke har sovi så mye på ca to døgn! Så da ble det å traske en tur i området istedet. Hotellet ligger litt i utkanten av byen, så det er ikke så veldig mye her annet enn masse mopeder og folk som reker rundt i gatene og selger diverse ting osv.

Imorra tar vi sikkert en liten bytur. Vi skal være her til søndag, så reiser vi videre til Yogiakarta. Adios, da tar jeg kvelden!

Reiser imorra!

Siste kveld før avreise.... Den har blitt tilbragt hjemme i stua sammen med Maya, Njål og Njål sine supergode skoleboller. Takk :)

Har pakka alt ferdig, men lurer litt på om jeg har glemt noe.. kofferten er jo ikke dritfull! :O Men det er kanskje like greit når jeg skal drasse rundt på detta.

Jeg reiser tidlig imorra og har litt angst for å forsove meg, men det går vel greit, siden mine fantastiske samboere skulle stå opp de også så vi fikk spist frokost sammen <3

Hasta la vista :)

Snart Indonesia!

Ja, da har jeg endelig somla meg til å lage blogg! Meget imponert over meg selv nå asså, dere som kjenner meg vet at jeg ikke akkurat er noe teknisk geni :)

Om noen veldig få dager reiser jeg fra Norge og kommer ikke igjen før i april. Feltarbeid i Indonesia!! Det har vi venta så lenge på, og nå skjer det :) Jeg skjønner liksom ikke helt at vi snart drar, og at det er litt lenge å være borte.. men jeg gleder meg utrolig mye, det kommer til å bli SÅ bra! :D Må bare skrive pakkeliste først :)

Beate, Birgitte og jeg reiser sammen: London-Dubai-Jakarta. Det blir en laaaaaang reise, men det gleder jeg meg til! Fly er gøy! Så skal vi være noen dager i Jakarta på Java, før vi drar videre til Yogiakarta. Der skal vi være i tre uker og ha forelesninger og forberede vårs før vi skal uti felten.

Vi skal gjøre felt på øya Lombok (rett ved Bali), og der skal vi skrive om naturressursforvaltning og hvordan forvaltningen påvirker livet til de som bor der. På Lombok er det en vulkan, masse regnskog og nasjonalpark, og det er det vi skal fokusere på. Vi skal prate med lokale folk, og skal derfor ha med egen tolk hele veien! Det blir litt rart.. men ingen av vårs er suverene i indonesisk, så det trengs nok.

Det blir nok ikke noe Tanzania 2 dette her - vi har ikke med reiseledere, så her nytter det ikke å bare henge seg bevisstløst på Baker og satse på at ting fikser seg. Nå må vi fikse selv! Veilederen vår Stein kommer til å være med vårs et par uker, men ellers er det egentlig bare vårs tre. Og de 7 andre jentene de første tre ukene, da. Det er litt skummelt.. men hva hadde vel livet vært uten litt utfordringer :)