Jauda, lenge siden sist. Det er litt kleinere med interenttilgang her paa Lombok, saa da blir det saann. Siden sist har det jammen skjedd litt av hvert! Vi er i full gang med intervjuene til oppgava, og det gaar overraskende bra. Folk prater som bare det, og vi faar veldig mye av den infoen vi haapet paa. Saa vi ser veldig lyst paa prosjektet altsaa :)
Vi har snakka med WWF, forvalterne av nasjonalparken Rinjani, lokale folk som bor rundt Rinjani-fjellet og en skogsvokter som vi moette, MED gevaer! Heldigvis ble vi ikke skutt. Han var veldig hyggelig, for aa bruke et velkjent kronprins Haakon-uttrykk. Prosjektet blir bare mer og mer spennende og vi laerer stadig noe nytt. Det vi skriver om er altsaa forholdet mellom miljoe, lokalbefolkning og nasjonalparkforvalterne (staten).
Ellers har vi reist halve oya rundt besokt ulike steder. Noen steder er dyrelivet rikere enn andre steder, det fikk Birgitte og jeg erfare i Tetebatu, der vi hadde ikke mindre enn 10 frosker, en hund som heter Morris og en million maur innom rommet paa noen faa dager! Men ingen flere kjempeedderkopper, saa jeg klager ikke. Alle er friske og raske og ingen har faatt malaria heldigvis :) Vi har ogsaa vaert inni Rinjani nasjonalparken, der var det virkelig flott! De er flinke til aa ta vare paa naturen her.
Han ene tolken vaar, Adi, er forresten med paa et prosjekt for foreldrelose barn rett utenfor Mataram. Prosjektet gaar ut paa at barna er med paa aa bygge en skole som de selv skal gaa paa naar den er ferdig. I tillegg faar de da et nettverk av ansvarlige voksne rundt seg, og masse "sosken" (de andre barna), og senere en utdannelse, noe som holder dem borte fra tigging paa gata og annet dritt som vi dessverre ser en del av her. Disse barna har ikke mye av leker, boeker og andre ting, saa det vi tenkte var aa kjope en del saanne ting til dem og gi det bort naar vi kommer til Mataram igjen. Hvis noen har lyst til aa stoette dette prosjektet, setter vi stor pris paa det :) Penger kan da settes inn paa min konto: 0539 45 71220.
Naa er vi paa Kuta i soer, og planen er aa ligge rett ut paa stranda et par dager, pluss at vi maa skrive litt paa oppgava. Det blir bra! Det er kjempefint her og ikke veldig turistifisert, men det er nok bare et tidssporsmaal foer det skjer.
haaper alt er vel hjemme i fedrelandet!
torsdag 26. februar 2009
lørdag 14. februar 2009
Endelig Lonbok!
Forrige helg var vi på Bali, og selv om vi hadde ambisjoner om å få gjort noe skolearbeid så ble det vel ikke noe særlig av det. Vi bodde på Kuta, og det var litt masete med alle turistene og ikke minst alle selgerne og massørene som aldri ga seg. Det var veldig mye fine klær der, og jeg kjøpte litt og fikk samtidig testa pruteferdighetene mine. Det stod ikke så veldig bra til med dem akkurat, men jeg begynner å bli litt flinkere i hvert fall! :)
Ellers ble det jo litt bading og en tur ut. Det var litt av et uteliv dem hadde der, ja det var noe annet enn Storgata i Kongsberg! Og med 70 øre pr øl (!) under happy hour, ble det riktig så god stemning etter hvert, for å si det sånn ;)
Fra Bali reiste 5 av jentene videre til Flores, og vi andre 5 dro til Mataram, hovedstaden på Lombok. Det var stusselig å si ha det til dem og vite at fra nå skulle vi være på hver vår øy resten av turen. Men men, vi var alle veldig klare for endelig å komme i gang med feltarbeidet. På flyplassen i Mataram ble vi møtt av Adi og Oki, som skal være tolkene/guidene våre i felten. De er begge i 20årene og var veldig åpne og hyggelige fra første stund, så det blir nok bra!
I Mataram møtte vi et par professorer som vi egentlig skulle ha seminar med på tirsdag, men det ble utsatt til nå på mandag. Da skal vi ha om naturressurser, nasjonalparker, turisme, og hvis vi er veldig heldige så får vi også snakke med World Wildlife Fund, som har noen prosjekter på Lombok. Gleder meg veldig til det seminaret og håper at vi får noe nyttig info ut av det.
Vi har lagt opp en rute sammen med Oki og Adi, for vi skal altså reise rundt store deler av øya for å gjøre intervjuer og research. Vi kommer til å leie en bil store deler av turen, og farte rundt Rinjanifjellet og i tillegg besøke noen av områdene i sør. Tror nok standarden er litt lavere rundt Rinjani enn det har vært på Java, med tanke på boforhold, vanntilgang, mat og internett, men det merker jeg at jeg driter litt i egentlig. Gleder meg til å komme ut i felten!!
Videre fra Mataram dro vi til Mangsit, hvor vi er nå. Her koser vi oss maks! Vi bor på Santai Beach Inn, som ligger rett ved siden av stranda. Her sover vi i bungalower midt i en jungelaktig hage. Og hver dag kan man ”melde seg på” lunsj kl ett og middag kl sju, og da er det felles måltid under en paviljong i hagen. Det er skikkelig hjemmekoselig, og ordentlig hjemmelaget mat i kjeler som blir satt på bordet. Stort sett er det bare vi 5 som pleier å spise her, pluss et eldre ektepar fra Nederland, et fransk par i tjueårene og en kjempehipp bestefartype fra USA. Men vi hygger oss som bare det! De lager bare veggismat her, men det er veldig godt: fisk, grønnsaker, salater og frukt stort sett. Og man blir faktisk lei av å måtte spise på restaurant hver dag, så dette er helt topp.
I går natt var det dramatisk stemning på rommet våres. Vi fant nemlig en STOR edderkopp ved senga mi, på innsiden av myggnettet… Og den var skikkelig king size, asså!! Så Birgitte og jeg, som er like pinglete med sånt, måtte ringe og sutre til Beate, og så kom hun i nattkjolen for å se på, men hu turde ikke å ta den vekk hu heller. Heldigvis kom naboen ut akkurat da og lurte på hva vi tok sånn på vei for, og han kom inn og slo til edderkoppen og kasta den ut. Etterpå måtte både jeg og naboen ty til en øl for å roe oss ned. Så tok det vel en halvtime til før vi turde å legge oss igjen. Huff, det er ikke greit!
Ellers har vi vært flinke de siste dagene nå og jobba masse med oppgava vår. Det er ikke så mye mer vi får gjort nå før vi starter med intervjuene og research, så da er det lov å ta litt fri. Derfor har vi idag tatt båt til Gili Air, en øy like ved her. Da ble det soling og bading på høyt nivå. Digg med en fridag :) Og ikveld på selveste valentinsdagen skal vi ut og spise middag alle 5 og late som vi er på date. Det blir koselig!
Ellers ble det jo litt bading og en tur ut. Det var litt av et uteliv dem hadde der, ja det var noe annet enn Storgata i Kongsberg! Og med 70 øre pr øl (!) under happy hour, ble det riktig så god stemning etter hvert, for å si det sånn ;)
Fra Bali reiste 5 av jentene videre til Flores, og vi andre 5 dro til Mataram, hovedstaden på Lombok. Det var stusselig å si ha det til dem og vite at fra nå skulle vi være på hver vår øy resten av turen. Men men, vi var alle veldig klare for endelig å komme i gang med feltarbeidet. På flyplassen i Mataram ble vi møtt av Adi og Oki, som skal være tolkene/guidene våre i felten. De er begge i 20årene og var veldig åpne og hyggelige fra første stund, så det blir nok bra!
I Mataram møtte vi et par professorer som vi egentlig skulle ha seminar med på tirsdag, men det ble utsatt til nå på mandag. Da skal vi ha om naturressurser, nasjonalparker, turisme, og hvis vi er veldig heldige så får vi også snakke med World Wildlife Fund, som har noen prosjekter på Lombok. Gleder meg veldig til det seminaret og håper at vi får noe nyttig info ut av det.
Vi har lagt opp en rute sammen med Oki og Adi, for vi skal altså reise rundt store deler av øya for å gjøre intervjuer og research. Vi kommer til å leie en bil store deler av turen, og farte rundt Rinjanifjellet og i tillegg besøke noen av områdene i sør. Tror nok standarden er litt lavere rundt Rinjani enn det har vært på Java, med tanke på boforhold, vanntilgang, mat og internett, men det merker jeg at jeg driter litt i egentlig. Gleder meg til å komme ut i felten!!
Videre fra Mataram dro vi til Mangsit, hvor vi er nå. Her koser vi oss maks! Vi bor på Santai Beach Inn, som ligger rett ved siden av stranda. Her sover vi i bungalower midt i en jungelaktig hage. Og hver dag kan man ”melde seg på” lunsj kl ett og middag kl sju, og da er det felles måltid under en paviljong i hagen. Det er skikkelig hjemmekoselig, og ordentlig hjemmelaget mat i kjeler som blir satt på bordet. Stort sett er det bare vi 5 som pleier å spise her, pluss et eldre ektepar fra Nederland, et fransk par i tjueårene og en kjempehipp bestefartype fra USA. Men vi hygger oss som bare det! De lager bare veggismat her, men det er veldig godt: fisk, grønnsaker, salater og frukt stort sett. Og man blir faktisk lei av å måtte spise på restaurant hver dag, så dette er helt topp.
I går natt var det dramatisk stemning på rommet våres. Vi fant nemlig en STOR edderkopp ved senga mi, på innsiden av myggnettet… Og den var skikkelig king size, asså!! Så Birgitte og jeg, som er like pinglete med sånt, måtte ringe og sutre til Beate, og så kom hun i nattkjolen for å se på, men hu turde ikke å ta den vekk hu heller. Heldigvis kom naboen ut akkurat da og lurte på hva vi tok sånn på vei for, og han kom inn og slo til edderkoppen og kasta den ut. Etterpå måtte både jeg og naboen ty til en øl for å roe oss ned. Så tok det vel en halvtime til før vi turde å legge oss igjen. Huff, det er ikke greit!
Ellers har vi vært flinke de siste dagene nå og jobba masse med oppgava vår. Det er ikke så mye mer vi får gjort nå før vi starter med intervjuene og research, så da er det lov å ta litt fri. Derfor har vi idag tatt båt til Gili Air, en øy like ved her. Da ble det soling og bading på høyt nivå. Digg med en fridag :) Og ikveld på selveste valentinsdagen skal vi ut og spise middag alle 5 og late som vi er på date. Det blir koselig!
onsdag 4. februar 2009
Superwomen, visumstyr og ambassadefolk
Siden sist har det skjedd litt av hvert, både små og store ting. Av småting kan det nevnes at vi har funnet en veldig grei joggerunde, hvor det ikke er så mye trafikk. Og dessuten har jeg investert i noen kjempegode joggesko. Så nå har vi blitt veldig flinke, og jogger minst 2 ganger i uka. Trening er ikke en stor greie her nede, så folk blir litt satt ut når en skokk med hvite jenter braser igjennom landsbyen på det viset. Noen bare ler av oss, noen lurer på om vi trenger transport, noen har et fryktelig medlidende uttrykk og syns synd på oss, mens andre heier og roper ”Superwomen!”
Veilederen vår Stein har kommet ned, og det var SÅ koselig å se han! Han er en innmari trivelig kar med et alt-ordner-seg-vesen. Etter at han kom, har det blitt betydelig mer skolearbeid enn tidligere. Vi sitter stort sett på det norske hus og jobber med oppgava. Vi syns vi har kommet godt i gang nå. Jeg driver for tida og skriver et kapittel om Indonesias historie, fra kolonitida og til i dag. Det er veldig mye å lese, men det går framover i hvert fall.
Veilederen vår Stein har kommet ned, og det var SÅ koselig å se han! Han er en innmari trivelig kar med et alt-ordner-seg-vesen. Etter at han kom, har det blitt betydelig mer skolearbeid enn tidligere. Vi sitter stort sett på det norske hus og jobber med oppgava. Vi syns vi har kommet godt i gang nå. Jeg driver for tida og skriver et kapittel om Indonesias historie, fra kolonitida og til i dag. Det er veldig mye å lese, men det går framover i hvert fall.
Her er hagen til det norske hus, hvor vi sitter mye og jobber. Vi har det ikke akkurat vondt her :)
Vi er ferdige med forelesningene nå, og siste dagen vi hadde forelesning, var det også fancy lunsj for avgangselevene på fakultetet, og fakultetsleder Agus Pramusinto inviterte oss til å være med også. Det var god mat og god stemning! Agus er forresten litt av en type; han er ALLTID blid, selv når han bare sitter stille og ikke gjør noe (og har veldig mange tenner). For å sitere Friends, han ser ut som han har sovet med en kleshenger i munnen. Vi liker han, asså!
På fredag var det den store kvelden som vi alle hadde venta på, gleda oss til og hadde ulike forventninger til… Nei, det var ikke julaften, men pizzafest med den norske ambassadøren! Stein inviterte hele gjengen og ambassadøren med kone og to nydelige barn, til det norske hus, der det skulle bli pizza, øl og vin. Det syntes vi var ordentlig stas!! Vi lurte jo litt på åssen det kom til å bli, ingen hadde jo møtt en ambassadør før. Her gjaldt det å oppføre seg skikkelig! Men det viste seg jo at han var en kjempekul og jovial type, og kvelden bar preg av løs snipp for å si det på den måten. Han fortalte også litt om jobben sin, og det var veldig interessant. Etter at ambassadefamilien dro hjem, ble vi sittende og ta noen øl med Stein. Koselig!
Pizzafest med ambassadøren! Da var det på med finstasen :)
Her er vi sammen med ambassadøren og familien hans.
Ellers var det litt styr med å få forlenget visumet vårt. Vi var oppe på Internasjonalt kontor med passene våre, og der fikk vi beskjed om at en visumforlengelse tok i hvert fall en uke. Det var jo litt kleint, i og med at vi er nødt til å komme oss videre til Lombok og Flores for å starte feltarbeidet. Men det var ingen nåde fra mannen på kontoret. Så vi ba han ringe Stein, som antageligvis fortalte han et par sannhetens ord og det var nok litt korrupsjon inni bildet, for plutselig sa fyren at jo, ja, han kunne vel kanskje fikse det fortere likevel. Sånn fungerer det her! Har du penger så ordner det seg.
Så vi venter i spenning nå på å få igjen passene og visumet, så reiser vi videre imorra, da til Bali. Gleder meg!
Birgitte og jeg foran hovedbygget på Universitas Gadjah Mada, Indonesias største universitet.
Abonner på:
Innlegg (Atom)