Utflukt paa livets landevei

Vi har det kjempeflott på Kuta! Har altså sendt tolkene våre hjem denne helga så de skulle få litt fri, så det har ikke blitt noen intervjuer nå de siste dagene. Adi er forresten en meget ivrig student som benyttet denne frihelga til å ta en eksamen. Han snakker fag hele tida, og det er vanskelig å føre en samtale med han uten at han greier å putte inn noe pensum. Litt slitsomt i lengden, men han har heldigvis skjerpa seg. Og han er jo en veldig pliktoppfyllende kar som styrer og ordner mye for oss. Oki, den andre tolken, er kjempesøt og vi kommer veldig godt overens med henne. Hun tar livet litt mer med ro enn Adi, men gjør en fin jobb som tolk likevel. I det hele tatt er vi fornøyde med begge to!

I går hadde vi en kjempefin dag! Vi tok oss fri fra oppgava og bestemte oss for å leie mopeder. For snaue 30 norske kroner fikk man leie en moped en hel dag, og bensinprisen ligger på ca 4 kr literen – her har den norske stat noe å lære!

Dette var en ny opplevelse for oss alle – ingen hadde kjørt moped før, og i hvert fall ikke når venstrekjøringa er gjeldende! Hmm, hvilken side av veien kjører jeg på egentlig? Her var det en rundkjøring ja, det må være riktig retning, bare rart at alle andre kjører motsatt vei.. Oi sann, gassen i bånn i stedet for bremsen.. Til tross for litt startproblemer kom vi oss ganske bra etter en liten prøverunde, og så bar det ut på landeveien, og det var kjempemoro! Vi kjørte et langt stykke og kom tilslutt til en fin strand, hvor vi lå langflate et par timer. Da det var på tide med lunsj, kjørte vi tilbake og fant en koselig restaurant med god mat og nydelig utsikt over Kuta. Hobbyfotografene våkna!

Videre kjørte vi andre veien og fant enda en flott strand og grønne klipper, det er så fint her altså! Vi ble jo helt målløse, og kameraet fikk kjørt seg her også. Vi var ganske slitne da vi kom tilbake til hotellet om ettermiddagen, så da måtte man legge seg litt nedpå, før vi gikk ut og spiste middag. Lørdag kveld er jo høydepunktet i uka, da skal vi nemlig ta den ukentlige malariatabletten, og det er jo en fest i seg selv! (Les: den smaker fryktelig vondt og har en ettersmak som ikke ligner grisen) Men heller tablett enn å få malaria, så vi klarer å få den ned.

I dag har vi slanget oss på stranda og jeg begynner å få en solid brunfarge nå. Vi trenger litt pause fra skolen innimellom syns vi – dessuten har vi sendt noen oppgaveutkast til veilederen vår og fått gode tilbakemeldinger, så da kan vi unne oss litt fri. Det er masse barn på stranda som skal selge oss smykker, og man kan jo dessverre ikke kjøpe av alle.. Det er litt trist å se dem.. Men heldigvis forteller de at de går på skole om dagen, så det er da enda godt.

Imorra blir det nok striesekk og havrelefse igjen. Tolkene kommer tilbake og vi skal sette i gang med nye intervjuer. Det er ikke så veldig lenge igjen av feltarbeidet, tida går utrolig fort! Det er rart, for denne turen har vi snakka om og planlagt så lenge, og nå når vi er midt oppi det så går det kjempefort, og vi må bare nyte hver eneste dag her. Selv om vi alltid snakker om at vi savner brunost og melk, venner og familie, springvann, senga og puta, melkesjokolade og sørlandschips og alt annet vi ikke fikk tatt med i kofferten – så er dette en fantastisk opplevelse som vi kanskje bare får gjort en gang, og da tenker jeg at det er greit. Brunost kan jeg uansett spise resten av livet!