Fantastiske Flores!

Den siste uka har vi tilbrakt på øya Flores, og det har vært en fantastisk flott uke! Steike asså! Heldigvis hadde vi fått masse tips fra de andre jentene om hvordan vi burde gjøre ditten og datten, og det viste seg at vi sparte veldig mye tid på dette. Vi hadde jo bare en uke på vårs, så her gjaldt det å være effektiv.

Det begynte i Ende, hvor vi landa med fly, for så å kjøre to timer til Moni sammen med et tysk par vi møtte på flyplassen. Han som eide bilen skulle absolutt ha oss til å sjekke inn på en eller annen bungalow, men neida: vi skulle hjem til Robert, for det hadde vi fått anbefalt av jentene! Så da ble det sånn. Robert er altså en som bor i Moni, og hvert år har han besøk av norske studenter. Vi ble tatt godt imot av kona hans, bestemor i huset, noen unger og fetteren Gregorius. Høns og griser i hagen, pannekaker til frokost og hjemmelaget middag. Dette var kos, asså!

Klokka 04 om morran dagen etter dro vi med Gregorius for å se Kelimutu nasjonalpark. Der er det nydelig utsikt og tre innsjøer som på mystisk vis skifter farge, samt at det skulle være en flott soloppgang. Vi har jo prøvd oss på lignende opplegg før, uten at det gav nevneverdig suksess, og da det i tillegg regna denne morgenen, var vi litt skeptiske. Men av gårde dro vi, og været letta, så vi fikk sett soloppgangen, og de tre innsjøene var også kjempestilige.

Da vi kom ned igjen, var vi jo litt trøtte, men vi skjønte jo at her gjelder det å holde det gående til kvelden, ellers blir det jo bare rot i systemet. Nå skal det vel nevnes at Birgitte og jeg måtte ta en liten ettermiddagslur, da. En ganske lang en, til og med. To timer ble det vel. Uansett, før den tid gikk vi en tur nedi Moni, som er en trivelig landsby. Så var vi og kikka på en svær foss, og bada også. Dermed slapp vi å dusje når vi kom hjem. Vi er litt giddalause nå som det er ferie!

Vi snakka med Gregorius og avtalte at han skulle være med oss videre på ferden på Flores, siden vi trengte en sjåfør. Dessuten viste det seg at han var en knakanes bra kar som vi mer enn gjerne ville på biltur med! Makan til hyggelig, pålitelig og morsom fyr skal man lete lenge etter. Så dagen etter kjørte vi til Bajawa, akkompagnert av Ronan Keating og Andrea Bocelli på anlegget til Gregorius. Og han sang med, etter syng-med-den-stemmen-du-har-prinsippet. Vel fremme i Bajawa besøkte vi en hot spring, det var spesielle greier. Det var en elv med vann som kom fra en vulkan i nærheten, og dette vannet er derfor kjempevarmt. Var en rar opplevelse å bade ute i en elv med kokvarmt vann! For mange er dette den eneste varme dusjen på hele Flores.

Det ble bare en natt i Bajawa, før vi satte av sted mot Labuanbajo, hvor vi skulle være noen dager. Det var en lang biltur, og nå var det diverse bollywood syngedamer som gjallet ut av bilstereoen. Det var nesten så jeg savna Ronan Keating litt.

Ved hjelp av Gregorius sine kontakter hadde vi avtalt å leie en båt med mannskap i to dager, blant annet for å reise ut til Komodo-øya utenfor Labuanbajo. Dette gleda vi oss enormt til, og opplevelsen stod virkelig til forventningene. Torsdag morgen reiste vi ut sammen med kaptein Matt, kokken Adi og altmuligmannen Hartono. Tre superhyggelige karer! Ferden gikk først til Rinca-øya, hvor vi håpet å se den berømte Komodo-dragen, som bare fins her i strøket. Disse dragene er ikke til å spøke med; de kan bli opptil 3 meter lange, har en utrolig luktesans og er kjøttetere. En skummel kombinasjon. Blir man bitt, får man i seg så mange bakterier at man gjerne dør i løpet av få timer; dette skjedde sist for et par dager siden med en turist. Så det var jo med litt skrekkblandet fryd vi tok fatt på runden rundt øya og angra kanskje litt på hva vi hadde blitt med på.. men turen gikk bra, og vi så noen digre drager. Spenning i hverdagen!

Da vi kom tilbake til båten hadde gutta laget lunsj, og det smakte veldig godt! Etterpå dro vi for å snorkle og se på fine koraller. Snorkling er veldig gøy så fort man får dreisen på pustinga og ikke svelger altfor mye vann. Videre dro vi til Bat Island, hvor vi la ut ankeret for natta. Etter en god middag satt vi på båten og fiska sammen med mannskapet og hadde det riktig så trivelig. Fantastisk herlig å være ute på båt, ikke noe mas og bare koselig! Over oss fløy det tusenvis av flaggermus som var ute på jakt. Meget eksotisk! Så rulla vi ut madrassene og sovna på dekket.

Dagen etter våkna vi til soloppgang og stekte bananer til frokost. Så var vi innom Komodo-øya og så enda flere drager. Senere dro vi videre for å snorkle et annet sted, hvor det skulle være mange manta rays (rokker). Vi så noen av de fra båten, men de stakk dessverre av da vi kom nedi vannet. Litt skuffa, men vi fikk i det minste sett noen. De var SVÆRE!

Etter lunsj fikk vi bade og herje litt. Jeg hoppa fra båten med slik en fart at snorkelen spratt ut og sank til bånns, kanskje 7-8 meter dypt. Og dette var snorkler vi hadde leid og måtte erstatte hvis det skjedde noe med dem. Oi da. Vi prøvde mange ganger å hente den, men uten hell, for det er et voldsomt trykk så langt nede. Men heldigvis kom Hartono oss til unnsetning og fikk henta den. Gutta måtte flire litt av vår totale mangel på vannferdigheter, men hallo – jeg er da tross alt fra innlandet!

Så var det straka vegen tilbake til Labuanbajo, og vi sa takk for turen til gutta og dro tilbake til hotellet. Det var en utrolig flott tur!!

Så skulle vi da videre til Jakarta på lørdagen, men da vi troppa opp på flyplassen fikk vi en utrivelig overraskelse slengt rett i fleisen: flyreisen vi hadde booka, eksisterte ikke! Vi ble rett og slett lurt av flyselskapet. Det ble ganske hett under taket da for å si det mildt, og representanten fra flyselskapet fikk så ørene flagra! Men dagen etter fikk vi bestilt nye billetter og vi fikk tilbake pengene for de gamle. Så det ordna seg jo. Og det beste er at vi rekker reisen til Bangkok imorra, det så nemlig stygt ut en periode. Men nå er alt bra, vi er i Jakarta og setter kursen mot Thailand imorra! Hurra!