Kuala Lumpur

Ting går ikke alltid helt som planlagt. Nest siste dagen i Kambodsja ble Kjetil innlagt på sykehuset med mageparasitt, eller hva det het. Han hadde kanskje spist noe dårlig mat… Så han måtte være der et par dager og få antibiotika. Så det endte med at Birgitte og jeg måtte reise alene til Kuala Lumpur mens Beate ble igjen hos Kjetil. Heldigvis er han bedre nå, og i skrivende stund er begge to på vei hit.

I går måtte Birgitte og jeg klare oss alene, med alt det innebærer av kartlesing, pruting på taxi og alt annet som Beate som regel fikser bedre enn oss. Men vi kom oss da fram til hotellet. I heisen møtte vi en mann som først var veldig hyggelig, i hvert fall før han begynte å spørre hvor lenge skal dere være her? Har dere kjærester? Hvilket rom bor dere på? Kanskje jeg kan komme på rommet deres? Ehh.. Nei! Så vi bare stakk av og syns kanskje han var litt i frekkeste laget!

I går kveld dro vi ut for å orientere oss litt i nabolaget. Vi hadde nemlig lovt Beate å lage et skikkelig turbo-turist-opplegg for henne og Kjetil når de kommer, sånn at de rekker å se litt i hvert fall. Utgangspunktet var jo litt snaut, i og med at vi holdt kartet opp ned store deler av tiden og at vi trodde vi visste hvor på kartet vi var. Der tok vi feil. Men vi greide i hvert fall å ta railway’en et stykke (subway, bare over bakken), og så spurte vi oss frem resten, så tilslutt havna vi i et strøk (jeg vet fortsatt ikke hvor på kartet vi var) og fant en frisør og stussa håret begge to. Fikk full vask av håret og en føneprosess som aldri tok slutt, til tider var det tre mennesker som stod oppi håret våres samtidig. Jada, service! Vi ble fornøyde!

Så tok vi en taxi tilbake og spiste middag på hotellet. Der møtte vi en som vi kanskje tror er hotelldirektøren – han går i hvert fall i fin dress og ser veldig important ut. Han traska rundt og skravla med gjestene, veldig blid og koselig kar, en skikkelig folkets mann! Det likte vi! :)

I dag tok vi railway’en igjen uten store problemer, og dro til et kjøpesenter hvor Birgitte virkelig fikk svidd av en del penger. Men så fikk hu mye fint også, da! Jeg kjøpte ikke så mye. Det er vanvittig store sentre her, i hvert fall for en som er vant til stortorvet i Kongsberg. Vi gikk oss bort stadig vekk. Men vi er litt stolte av at vi begynner å bli ganske drevne på å ta railway!

Nå pøsregner det. Det gjør det hver ettermiddag, fortalte hotelldirektøren. Hurra! Også vi som kasta regnponchoen på Gili Trawangan. Skulle gjerne hatt den nå. Vi sitter og venter på Beate og Kjetil, de kommer snart til hotellet. Så får vi se hva de orker å finne på. Det går litt dårlig med det turbo-turist-opplegget, så det er mulig vi må ta noe på sparket altså. Vi har litt tid igjen i Kuala Lumpur, før vi setter oss på flyet til Jakarta på mandag, og videre hjem mot Norge på tirsdag. Da er det slutt på moroa! Veldig rart.. Men jeg gleder meg kjempemasse til å komme hjem også!! :)